Dagsrytmen i Toten Montessoribarnehage
Barnehagen åpner
Kl. 06:30
Personalet tar imot barna inne på oppholdsrom/kjøkken. Beskjeder fra foreldrene noteres. Foreldrene sier hadet til barna.
Frokost
Kl. 07:00–08:00
Her jobber vi med selvstendighet, bordskikk, mestringsfølelse, konsentrasjon og finmotorikk. Det blir samtaler og/eller boklesing, samhold og sansing.
Lek, arbeidsøkt, utetid for de minste
Kl. 09:15–11:00
Vi jobber med ulikt montessorimateriell ut fra hvor barna er, hva som opptar barna og hvilket tema vi setter søkelys på til enhver tid. Barna får tid og rom til å velge materiell. De voksne støtter og veileder på barnas premisser.
Samlingsstund
Kl. 11:00
Her snakker vi om dagen i dag og dens innhold. I tillegg til å se over hvilke barn som er her og hvilke voksne som er på jobb. Det blir også sanger, lesing, materiellpresentasjoner og annet spennende. Vi får øvd oss på å vente på tur, snakke i gruppe, lytte og ta imot felles beskjeder. Det blir også skapt varierende erfaringer med språket.
Lunsj
Kl. 11:15
Her jobber vi med selvstendighet, bordskikk, mestringsfølelse, konsentrasjon og finmotorikk. Det blir samtaler og/eller boklesing, samhold og sansing. Vi serverer brødmat eller varm mat.
Soving for de minste
Kl. 12:00
Påkledning
Kl. 12:00
Vi kler på oss gruppevis i garderoben. Øve på å kle på seg selv. De voksne tilrettelegger og veileder ved behov. Benevning av gjenstander, farger, kroppsdeler, følelser o.l. blir viktig.
Utetid
Kl. 12:20
Vi går ut og leker. Barna får utfolde seg i leken og de voksne deltar i leken på barnas premisser. Uteområdet vårt kan innby til:
-
Rollelek / konstruksjonslek i sandkassa
-
Rollelek i og rundt lastebilen og lekehuset.
-
Grovmotoriske aktiviteter i sklia, på huskene og i klatrestativet.
-
I tillegg innbyr det til muligheten for å jobbe i grønnsakshagen og høste grønnsaker / bær i både grønnsakshagen og på bærbusker.
Hvilestund
Kl. 13:50
Alle samles inne på «blå-rommet», vi leser bok / hører på rolig musikk. Barn som trenger å sove en eller flere ganger i løpet av dagen følger egne rutiner.
Fruktmåltid
Kl. 14:00
Se punkt, frokost/lunsj. Barna får tilbud om et variert utvalg av frukt og grønt tilpasset utvalg og årstid. Her jobber vi med selvstendighet, bordskikk, mestringsfølelse, konsentrasjon og finmotorikk.
Barnehagen stenger
Kl. 16:45
De voksne gir den som henter barna tilbakemelding på hvordan dagen har vært og gir rom for at barna skal kunne få fortelle mest mulig selv. Foreldrene må påse at de voksne får med seg at de henter barna. Vi sier takk for i dag og hadet til hverandre. Vi vil påpeke at alle disse klokkeslettene er ca. tider. Noen dager vil kunne variere på grunn av andre aktiviteter. Bleieskift gjøres til faste tider og ved behov. Vi øver på bleieslutt ved å gå på do ved alle bleieskift. De som akkurat er bleiefrie blir minnet på å gå på do og får muligheten til å gå alene eller sammen med voksen. Det blir renslighetstrening og vi lærer om hygiene. Her er det masse rom for omsorg og samtale mellom barn – voksen.
Tilvenning i barnehagen
Vi i ønsker å tilby en fleksibel tilvenningsperiode i barnehagen, tilpasset det enkelte barn og dere foreldre.
Vi ønsker å invitere nye barn og foreldre til «åpen barnehage» en dag i uka fram til sommeren (forutsatt at koronasituasjonen tillater det). Slik kan barn, foreldre og personalet blir bedre kjent, og barna kan dermed få en trygg og god oppstart. Trygghet er viktig i et barns liv, og selve tryggheten for barnet er dere foreldre. Det vil derfor være viktig at barnet blir kjent med oss voksne i barnehagen.
Hovedoppgaven for personalet i tilvenningen for et nytt barn er å sørge for at barnet får trygg tilknytning til en voksen i barnehagen. Personalet må få tid til å lære det nye barnet å kjenne, slik at han eller hun klarer å roe og trøste barnet. Barnet må få den nødvendige tiden til å bli kjent med personalet slik at det kan ta imot trøsten, bli rolig og kunne bruke tiden sin på lek og utforskning. Tilvenningsfasen for barnet slutter imidlertid ikke den dagen barnet er en hel dag i barnehagen alene uten foresatte, men når barnet har falt til ro og føler seg trygg, også når foresatte ikke er til stede. Barnehagen skal i tilvenningsperioden bli kjent med barnet og barnets rutiner og preferanser, og tilpasse seg disse i den grad det praktisk lar seg gjennomføre. Barnehagens dagsrytme må tilpasses barnas behov, dette gjelder særlig i tilvenningsperioden.
Tilknytningsperson
I den første tiden i barnehagen skal barnet og foresatte få én tilknytningsperson å forholde seg til på avdelingen. Dette gjøres for å skape trygghet og etablere tilknytning mellom barnet, foresatte og barnehagen. Tilknytningspersonener viktig, spesielt for de yngstebarna. En tilknytningsperson er med på å skape et trygt fundament for barnet den første tiden. For at tilknytningen skal skje, kreves det tid, engasjement, følelsesmessig investering og kontinuitet mellom den voksne og barnet. Når denne tilknytningen er etablert er det enklere for barnet å utvikle gode relasjoner til de andre voksne i barnehagen. Tilknytningspersonens rolle er også å informere foresatte om hvordan tilvenningsperioden skal foregå og hvorfor barnehagen har de rutinene de har. Det kan være barnehagens dagsrytme og andre praktiske forhold. Videre skal han/hun introdusere barnet for andre barn og være tilgjengelig for barnet og foresatte. Etter hvert blir det tilknytningspersonens oppgave å overføre tilknytningen til andre medarbeidere i barnehagen.
Relasjonen voksen-barn
Personalet har ansvaret for kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksne. Det innebærer at de må være tydelige ledere og samtidig vise respekt, være lyttende og empatisk overfor barna. Barn trenger voksne som ser dem og som er i stand til å veilede på en klok måte. Personalet må være oppmerksomme på det enkelte barns sårbarhet og behov. I praksis innebærer dette at personalet må respektere barnets følelser og anerkjenne barnets reaksjon. Hvis et barn opplever at voksne tråkker over deres grenser, kan de markere det ved for eksempel å begynne å gråte. De voksne må vise respekt for og la barnet være lei seg, ikke avlede, men anerkjenne følelsene til barnet. Personalet må søke å forstå barnets perspektiv og opplevelse av situasjonene gjennom å lytte oppmerksomt til barnets uttrykk. For å oppdage og få tilgang til små barns meninger og intensjoner, bør de voksne også se etter andre uttrykksformer enn de verbale, som følelsesuttrykk kroppsspråk, gestikulering, ansiktsuttrykk og tonefall. Personalet i barnehagen skal være opptatt av å møte barn på en likeverdig, men ikke lik måte. Å behandle alle likt er ikke likeverdighet. Likeverdighet handler om å vise respekt for alle barns ulikheter. Barna i barnehagen skal bli sett, hørt og respektert på en empatisk og anerkjennende måte.
Tilknytning og trygghetssirkelen
Begrepet tilknytning brukes for å beskrive hvordan barn tidlig i livet utvikler relasjoner og knytter seg følelsesmessig til nære omsorgspersoner på en måte som er felles for alle mennesker. Barnets behov for tilknytning er like grunnleggende som barnets behov for mat, drikke og søvn. Tilknytningsteori anses i dag for å være den viktigste psykologiske teorien som kan forklare hvordan både barn og voksne forholder seg til nærhet, beskyttelse og omsorg på den ene siden, og selvstendighet, utforskning og mestring på den andre (Broberg, Broberg og Hagström, 2014).
Tilvenning og tilknytning skjer gjennom de daglige gjøremålene i barnehagen. Cooper, Hoffman, Powell og Marwin har utviklet en modell som grunnlag for arbeid med en pedagogisk praksis som fremmer trygg tilknytning og en god tilvenning i barnehagen. Modellen kalles trygghetssirkelen. Den er utviklet for lettere å kunne analysere og tolke barns adferd, følelser og behov og for at barna skal bli tryggere og utvikle god selvregulering og sosial kompetanse. Metoden blir brukt i hele verden i arbeidet med barn mellom 0-6 år. Metoden brukes også i veiledning av foresatte for å hjelpe dem til å utvikle en trygg og god tilknytning til sine barn.
Vi ønsker å ha med oss trygghetssirkelen i det daglige arbeidet med barna, og den kan hjelpe oss med å se det enkelte barns behov. Barnet vil alltid befinne seg på denne sirkelen, og det er vår oppgave som voksne å møte de ulike behovene barna har.