Profesjonelle læringsfellesskap

Prosjektarbeid i Montessori Innlandet.

Toten montessoriskole er med i Montessori Innlandet som er et samarbeidsforum for montessoriskolene i fylket vårt. Her er det møter annenhver måned, nå hovedsakelig digitalt på grunn av pandemien. Her er det et eget styre som i samarbeid med skolene, har bestemt at vi skal jobbe med utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap som en del av kompetanseutviklingen ved montessoriskolene. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med Høyskolen Innlandet (HINN).


Kompetanseutvikling er et av de viktigste virkemidlene staten (via Udir) har for å støtte opp under arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehage og skole og for å møte de kvalitetsforskjellene som finnes mellom barnehagene og mellom skolene. Her er det nå ulike statlige ordninger, og det er gjennom Dekomp (desentraliserte kompetansemidler) Toten Montessori deltar på dette. Barnehage- og skoleeiere, styrere, skoleledere og lærere i barnehage og skole har i fellesskap ansvaret for å sørge for å utvikle kvaliteten lokalt. Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling innebærer at ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Prosjektet om profesjonelle læringsfellesskap skal finne ut hvor Montessori Innlandet er nå og hvor vi skal.


Utdrag fra overordnet del av læreplan for montessoriskoler sier også noe om dette: «Lærere så vel som ledelse, styre og øvrige ansatte er en del av et profesjonelt fellesskap bundet sammen i felles verdier og en drivkraft for å skape gode utviklingsmuligheter for barn og unge.» (s.21).

Profesjonelle læringsfellesskap er «En konstant prosess hvor ledere og medarbeidere samarbeider kollektivt for å oppnå bedre læringsresultater hos elevene» (Dufour, Dufour, Eaker og Many, 2016).


Formålet med PLF er at skolene i Montessori Innlandet fremstår som velfungerende profesjonelle læringsfellesskap, som sikrer elevenes læring, trivsel og utvikling.

Profesjonelle læringsfellesskap innebærer å etablere en samarbeidskultur: en kultur som har fokus på å bygge kapasitet for kontinuerlig forbedring. Det er en måte å arbeide og lære på (Fullan, 2004). Kulturen i et PLF er preget av et felles ansvar for elevenes læring (Hord, 1997). Profesjonelle læringsfellesskap skal styrke skolens profesjonelle kapital ved å ha stor grad av samarbeid og kontinuerlig fokus på forbedring av praksis.


Profesjonell kapital utvikles av det profesjonelle samarbeidet i profesjonelle læringsfellesskap og gir avkastning i form av god pedagogisk praksis og bedre læring og utvikling. Flere undersøkelser viser at det er en klar sammen mellom ansattes profesjonelle samarbeid og elevers læring og utvikling. Profesjonelle læringsfelleskap gir også større sannsynlighet for økt kompetanse hos ansatte, mer enn tradisjonell videreutdanning. Profesjonelle læringsfelleskap gjør ansatte mer villige til å dele erfaringer, bruke data og prøve ut nye strategier. Fordelen for ledere er at det bidrar til at det etableres en samarbeidende kultur basert på en felles ansvarlighet.


Skolen som organisasjon har historisk sett vært preget av en sterk konsensuskultur (Nielsen, 2013), det vil si som «familiekultur» med gode sosiale relasjoner og lite rom for faglig kritikk og forbedring, i frykt for å såre hverandre. Man unngår i stor grad å stille kritiske spørsmål eller gå inn i undersøkende refleksjoner om pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte.


Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer, og den utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i skolen.

I utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap vil vi komme innom arbeid med pedagogisk analyse som er en metode der hensikten er å få en forståelse av de faktorene som utløser, påvirker og opprettholder læringsproblemer. Her er den overordnede målsettingen å skape et miljø som fremmer positive sosiale relasjoner, og teorier om sosiale systemer søker nettopp å øke vår forståelse av hvordan omgivelser og interaksjoner påvirker og blir påvirket av den enkelte elev (Manger m.fl 2009: 311). Vi må forstå barnet og eleven i den konteksten den er en del av.


Prosjektet startet opp dette skoleåret og vil også gå neste skoleår.



.



6 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle